Reiseberetning fra Bali: Et lite stykke Munduk-magi

I september 2024 reiste markedsføringsspesialisten vår, Louisa, ut for å utforske den spennende øya Bali. Et av høydepunktene på reisen var Munduk, en rolig fjellandsby i Nord-Bali som etterlot et uforglemmelig inntrykk. Les mer om hva hun opplevde her.

Før jeg reiste til Bali, trodde jeg at det jeg ville elske mest, ville være de gylne strendene, den livlige stemningen i Ubud eller de ikoniske templene. Men overraskende nok ble det Munduk – en skjult perle som ligger bortgjemt i fjellene på Nord-Bali – som stjal hjertet mitt og ble et av mine absolutte favorittsteder på øya.

Den friske, kjølige luften, grønne bølgende åser som strekker seg ut i alle retninger, og den avslappede følelsen gjorde dette til et fantastisk pustehull fra de travlere delene av Bali. Hver morgen våknet jeg i min koselige, rustikke bungalow – eller “lumbung”, som lokalbefolkningen kaller det – til lyden av tropiske fugler og en utrolig utsikt over rismarkene. Det var en veldig fredelig måte å starte dagen på.

En morgen la vi ut på en to-timers tur fra hotellet med sikte på å komme oss til «Rødkorallfossen», et av områdets mest kjente steder. Guiden vår, som kommer fra og har levd hele sitt liv i Munduk, møtte oss tidlig om morgenen med vandrestaver av bambus. Jeg trodde ikke jeg ville trenge noen vandrestav – jeg følte meg ganske rustet til en liten tur – men det viste seg å bli noen virkelige livreddere på de brattere delene av stien.

Vi gikk forbi kakaotrær, luftrøtter fra vaniljeplanter og jordlapper dekket av muskattrær. Det var som å gå inn i et krydderskap! Guiden var fantastisk. Han kjente hver eneste plante og stoppet opp rett som det var for å bryte av et blad eller peke på frukter, og fortalte oss alt om lokalbefolkningen og deres tradisjonelle måter å gjøre innhøstingen på.

Vi passerte småbruk med bønder som satt oppe i høye bambusstiger mens de plukket nellik fra de ruvende trærne. De tilbød meg muligheten til å prøve å klatre opp en av stigene selv. Jeg klarte bare noen få trinn før beina mine ble til gelé, og jeg feiget ut. Det ga meg enda større respekt for lokalbefolkningen som gjør dette hele dagen!

Etter å ha navigert gjennom regnskogen kom vi til slutt frem til fossen. Vi hørte den før vi så den – et kraftig brus av vann som krasjet mot steinene, ga gjenlyd mellom trærne. Og så åpenbarte den seg: en fantastisk 20-meters kaskade av vann innrammet av bregner og mosedekkede steiner. Siden det knapt var andre mennesker der, følte vi at vi hadde stedet helt for oss selv. Vi tok oss god tid til å hvile og ta bilder, og bare sugde inn den vakre og fredfylte stemningen. Det var den perfekte belønningen etter turen.

På vei tilbake til hotellet tok vi en annen vei som gikk mellom enda flere kryddertrær, og med ett åpnet det seg fantastisk utsikt over kaffeplantasjer og frodige rismarker langt der nede. Innhyllet i stillheten fra fjellene lyttet vi til guiden som fortalte historier om hvordan han utforsket de samme stiene gjennom hele barndommen. Det føltes som et glimt inn i en side av Bali som fortsatt er ganske uberørt av turismen, hvor livet fortsatt er tradisjonelt og vakkert. Jeg vil bære denne lille biten av Munduks magi med meg.

Louisa,

TourCompass – fra turist til eventyrreisende