I september 2024 dro Ulla, bookingspesialisten vår, til Bali. Ulla fikk muligheten til å oppleve Bali på terrengsykkel. Les om erfaringene hennes nedenfor.
Endelig var jeg på en terrengsykkel igjen – men ikke på tur i kjente omgivelser i skogen, der man sykler opp og ned. Nei, dette var en langsom tur i nedoverbakke som passer for alle, så det var godt med tid til å ta inn omgivelsene og oppleve Bali fra sykkelsetet.
Vi ble hentet på hotellet i Ubud om morgenen, og herfra kjørte vi i en halv time til utgangspunktet. Vi fikk utdelt terrengsykkel og hjelm. Syklene virket nye og hadde god demping. Setehøyden ble justert, vi fikk utdelt en vannflaske, og så var vi klare til å suse av sted.
Vi hadde med oss en guide som syklet forrerst. Vi var så heldige at vi var i en liten gruppe, så det var lett å holde sammen. Det var også mange stopp underveis, noe som ga etternølerne muligheten til å ta igjen gruppen. Vi startet med å sykle på en asfaltvei, men gikk raskt over til å sykle på en blanding av små grusveier og mindre asfaltveier.
Første stopp der vi gikk av syklene våre, var på en liten landsbyskole. Her fikk vi lov til å gå rundt i skolegården, der glade og nysgjerrige barn i flotte skoleuniformer ga oss «high fives». Guiden fortalte oss om skolesystemet, og underveis mens vi syklet fortalte han oss om balinesernes hverdagsliv.
Den balinesiske festivalen Galungan skulle avholdes noen dager senere, så det ble gjort forberedelser over hele Bali – særlig forberedelsene til og reising av ‘Penjor’, bambusstolper, kunne sees overalt. Vi stoppet også ved en familiebolig, der vi ble invitert inn for å se blant annet familietempelet og kjøkkenet, og også her så vi at de holdt på med å lage “Penjor” på baksiden av huset.
Ferden fortsatte deretter videre gjennom små tettsteder og med flere stopp, inkludert på rismarker og en kirkegård. Det var spennende å høre guiden fortelle oss om livet og religionen til balineserne. I tillegg til å være i trygge hender med guiden, hadde vi en servicebil med oss gjennom hele turen, slik at vi kunne få hjelp hvis noen punkterte eller ikke ville sykle videre.
Men vi fortsatte glade og fornøyde, og etter ca 23 km var sykkelturen over. Servicebilen kjørte oss til herr Wayans hus, der vi ble skjemt bort med en overdådig lunsj med mange deilige retter å velge mellom, tilberedt av herr Wayans kone. En helt perfekt slutt på en fantastisk sykkeltur i Kintamani-høylandende.
Ulla,
TourCompass – fra turist til eventyrreisende