Reiseberetning fra Vietnam: Eventyr fra nord til sør med barn i bagasjen

I mai 2024 reiste Mira og Dino, to av team-medlemmene våre, til Vietnam med sine tre barn. Les beretningen fra deres reise til Vietnam nedenfor.

For TourCompass er det helt avgjørende å ha inngående kjennskap til reisemålene våre og oppleve dem på egen hånd. Når vi selv utforsker de destinasjonene vi tilbyr, kan vi oppleve de samme fantastiske inntrykkene som gjestene våre og fortsette å skape autentiske, minneverdige reiseopplevelser.

Som del av TourCompass-teamet er vi takknemlige for at vi noen ganger får den unike muligheten til å kombinere vår lidenskap for reiser med jobb og ta med barna på uforglemmelige eventyr. Vi elsker begge å reise, og vi vil gjerne dele denne gleden med barna våre. Vi vil vise dem verden og gi dem opplevelser som utvider horisonten deres. Som familie skaper vi unike minner mens vi opplever verden, dens ulike kulturer og de fantastiske menneskene vi møter på vår vei.

I 2022 gikk reisene våre til flotte Sør-Thailand, der vi opplevde Phuket, Khao Lak og Khao Sok, og året etter reiste vi til Sri Lanka (Les reiseberetningen vår her). I år har vi vært så heldige å få oppleve Vietnams høydepunkter fra nord til sør.

Uforglemmelige Hanoi

Det vi verdsetter ved reisene våre er først og fremst eventyret og autentiske opplevelser. Men vi setter også pris på den tryggheten det gir å vite at vi blir tatt vare på hele veien.

Som på alle våre tidligere reiser sto guiden klar til å ta imot oss på flyplassen med åpne armer.

Han het var Hoi, og selv kalte han seg “Hoi fra Hanoi”.

Etter en kort kjøretur fra flyplassen befant vi oss i hjertet av Hanoi, byen som er en fest for alle sanser. Hanoi har en helt spesiell magi og et yrende folkeliv på hvert eneste gatehjørne.
Vi sjekket inn på hotellet vårt, som lå i kort gangavstand fra Hanois gamle bydel. Vi var slitne etter flyreisen og ankomsten om ettermiddagen, så vi hadde mest lyst til å legge oss og sove. Men Hanois koselige gater fristet, og det gikk ikke lenge før vi bestemte oss for å ta en liten kveldstur for å få litt middag og føle byens puls igjen.

Ute på gatene oppdaget vi raskt at det sjelden er noe som heter “vikeplikt for fotgjengere” når man skal krysse Hanois gater. Likevel kom vi raskt inn i rytmen. Biler, busser, lastebiler, scootere (til og med scootere med vaskemaskiner bakpå), sykkeldrosjer, sykler, rullende matboder og fotgjengere beveget seg i en perfekt symbiose. Det var tilsynelatende ikke plass til noen, men likevel plass til oss alle.

Etter å ha prøvd det fantastisk gode vietnamesiske kjøkkenet og den lokale ølen, var det på tide å vende tilbake til hotellet. Med magen full av deilig mat, og trettheten som nå hadde tatt helt overhånd, var det et naturlig valg å ta en Xich Lo (sykkeldrosje) hjem til hotellet. Vi var klare for en god natts søvn, så vi kunne være friske og opplagte til de kommende dagenes opplevelser.

Te, tempel og penselstrøk

Neste morgen sto Hoi klar i hotellets lobby for å ta oss med ut på vårt første eventyr i Hanoi. Vi startet i den gamle bydelen, der det allerede var liv og røre selv om klokken bare var 08.30.

Første stopp var en koselig tebutikk, der vi ble invitert til å delta i en tradisjonell teseremoni. Vi fikk en kopp hvit te og lærte om Vietnams tetradisjoner. Vi lærte også at man i Vietnam ikke bare drikker te, men at man nyter sin te med stor omhu og respekt. Det anses faktisk som direkte uhøflig å si nei takk hvis en vert tilbyr gjestene sine en kopp te.

Deretter ble vi introdusert for Vietnams lange kalligrafi-tradisjon av en ung, flink kalligrafilærer. Vi fikk selv lov øve på noen penselstrøk, og mesteren laget de vakreste skrifttegnene med navnene våre. Det kunne vi ta med hjem som et minne.

Dagens siste opplevelse var Van Mieu, også kjent som Litteraturens tempel. Tempelet ble bygget i 1070 og var et sted med både historie og sjarm. Det var imponerende å se hvor godt bevart alt var – både de frodige hagene og den tradisjonelle arkitekturen.

Tempelet var godt besøkt, og det var fantastisk å se både reisende som oss og vietnamesere samlet på dette hellige stedet. Et av høydepunktene under besøket vårt var da en gruppe skoleelever kom for å hilse på barna våre og prøvde å snakke litt med dem. Det var herlig å oppleve de lokale barnas nysgjerrighet og vennlighet, og våre egne barn satte helt klart pris på all oppmerksomheten.

Besøket i Litteraturens tempel var inspirerende og lærerikt. Det ga oss en dypere forståelse for Hanois kulturelle og akademiske arv. Tempelet har fortsatt stor betydning den dag i dag, og vi så mange studenter som kom for å be om hell og lykke til studiene og eksamenene sine.

Mr. Duc, Lake B52 og kulinariske opplevelser

Vår siste bydag i Hanoi bød på flere store opplevelser og bekjentskaper.
Vi startet dagen med en avslappende tur til fots rundt den vakre ferskvannssjøen, der vi hadde en flott panoramautsikt fra Thanh Nien-gaten.

På turen la vi merke til de små tingene i gatene som virkelig ga byen en unik sjarm. Vi så en frisør som hadde salongen sin ute på fortauet. Et speil og en stol var hele salongen. Det var imponerende å se hvordan vietnameserne ofte finner enkle, men samtidig veldig kreative løsninger.

Deretter tok vi turen til den nærliggende B52-sjøen. Her ble vi invitert hjem til Mr. Duc. Som barn så han et B52-fly bli skutt ned og styrte i sjøen. Flyet ligger fremdeles i sjøen, som en påminnelse om Vietnamkrigen og et symbol på den sterke vietnamesiske motstanden.

Mr. Duc delte sin gripende historie med oss og understreket hvor viktig det er å huske fortiden. Han sa at det er avgjørende å ikke glemme, for det er den eneste måten vi kan unngå at slike ting skjer igjen. Man merket virkelig at han ønsket å dele sin historie med så mange mennesker som mulig.

Om kvelden kastet vi oss ut i et kulinarisk eventyr, på en gatemat-tur gjennom de trange smugene i den gamle bydelen. Hoi møtte oss på hotellet, og sammen gikk vi til det lokale kveldsmarkedet.

Da vi ankom, var markedet fullt av liv og en overflod av varer. Vi beveget oss inn i labyrinten av smug, der vi stoppet ved en pho-bod for å smake på denne verdensberømte biff-nudelsuppen. Bia Hoi-hjørnet lå bokstavelig talt rundt hjørnet, og der fant vi en ledig plass. Mens vi drakk en kald, lokal fatøl så vi på mens livet rundt oss ble stadig livligere i mørket.

Den synkende dragen

Så var tiden kommet til å si farvel til Hanoi og fortsette reisen mot Ha Long-bukten. Navnet “Halong” betyr “den synkende dragen” på vietnamesisk. Ifølge legenden ble bukten skapt da en enorm drage fløy ned fra fjellene og slo halen mot jorden, noe som formet landskapet og skapte de mange kalksteinsøyene og klippene som kjennetegner bukten i dag.

Dette var et av høydepunktene på reisen og noe vi hadde gledet oss veldig til.

Vi gikk ombord på det flotte skipet vårt, og der ble vi møtt av det vennlige mannskapet og fikk informasjon om programmet for turen vår. 20 minutter senere var vi ute av havnen og omgitt av Ha Long-buktens øyer og klipper.

Etter noen timer stoppet vi i bukten, og de som hadde lyst kunne dra på kajakktur i området. Det var veldig gøy, både for voksne og barn. Hjemme hadde vi sett vakre bilder fra bukten, og nå var vi midt i den – helt på egen hånd.

Senere på ettermiddagen besøkte vi Sung Sot-grotten, en av de største grottene i Ha Long-bukten. Vi ble fullstendig overveldet av grottens størrelse; den var mye større enn vi hadde forventet da vi gikk inn.

Om kvelden spiste vi en deilig middag om bord på skipet. Personalet startet med å skru av lyset, og til tonene av tradisjonell vietnamesisk musikk kom de inn med de fineste retter. Det var også mulig å fiske etter blekksprut i måneskinnet, og selv om vi ikke fanget noen, var det en fantastisk opplevelse å være ute i stillheten midt i bukten.

Neste morgen var en av de vakreste vi hadde opplevd. Vi trakk fra gardinene og ble møtt av en helt spektakulær utsikt fra rommet vårt med soloppgang over det rolige havet. Etter en liten frokost seilte vi til Ti Top-øya, der vi vandret opp for å se den storslagen utsikten over bukten. Deretter tok vi et bad på øyas strand. Stranden på Ti Top er et av de få stedene i Ha Long-bukten der man kan bade.

Det var den perfekte avslutningen opplevelsene våre i Ha Long-bukten, og etter noen timers seiling tilbake til havnen var vi igjen på vei til Hanoi. Her hadde vi et kort gjensyn med byen før vi tok et endelig farvel med Nord-Vietnam og satte kursen mot nye eventyr i den sentrale delen av Vietnam.

En spesiell togreise

Hoi kjørte oss til jernbanestasjonen og hjalp oss med å finne sovekupeen vår på nattoget til Danang. Nå måtte vi også si farvel til Hoi, som hadde tatt så godt vare på oss under hele oppholdet vårt frem til nå. Det føltes litt vemodig. Før vi vinket farvel fortalte Hoi oss at vi tok toget på en helt spesiell kveld. Den 30. april er nemlig årsdagen for Vietnams gjenforening, som fant sted 49 år tidligere. Det var dagen da nord og sør ble forent. Selv om det var tilfeldig, gjorde det reisen vår enda mer spesiell.

Neste morgen våknet vi i en helt ny del av Vietnam og beundret utsikten de siste par timene av togreisen. I Danang ble vi møtt av Tuan, som skulle være vår guide i Hoi An.

Lanternenes by

Vi ankom Hoi An ved lunsjtid, og guiden vår, Tuan, hadde en fantastisk anbefaling for hvor vi skulle spise. Vi fikk en uforglemmelig lunsj på Bánh Mì Phượng, der vi smakte noen av de beste bagett-sandwichene vi noen gang har fått. Stedet er legendarisk for sine Banh Mi-sandwicher, og det er også lokalbefolkningens foretrukne valg når de skal ha en banh mi. Den berømte kokken Anthony Bourdain har selv spist der og anbefalte stedet i en av sine dokumentarfilmer. Så nå er det blitt verdenskjent. Det har gått fra å være en liten sandwichbutikk til et populært lunsjsted på to etasjer.

Etter en avslappende ettermiddag ved hotellets svømmebasseng var det blitt kveld og tid til å oppleve Hoi An etter mørkets frembrudd, noe vi hadde gledet oss veldig til. Byen er kjent for sine vakre lanterner, og de pryder hver eneste krok med sine forskjellige farger, mønstre og former. Selv i dagslys var de fascinerende, og vi kunne nesten ikke vente til vi fikk se hvordan de ville lyse opp når det ble mørkt, og hele byen ville bli opplyst av lanternenes stemningsfulle glans.

Vi ble absolutt ikke skuffet. Hvert eneste gatehjørne var magisk, og vi tilbrakte kvelden med å spise lokale retter i lyset fra lanternene. Deretter gikk vi en tur langs elven mens vi beundret de mange båtene som seilte rolig på vannet.

På to hjul over vannet

Neste dag var vi tidlig oppe og klare for nye eventyr. Tuan hentet oss på hotellet, og sammen syklet vi til hovedkvarteret for å hente syklene. Vi skulle på sykkeltur til en av de nærliggende håndverkslandsbyene, noe spesielt barna gledet seg til. Vi syklet gjennom Hoi An, og selv om vi var litt nervøse for å bevege oss ut i den vietnamesiske trafikken hadde vi allerede blitt vant til rytmen. Vi hadde lært at trafikken i Vietnam faktisk er som et stort lagspill, der alle er ansvarlige for å hjelpe hverandre med å komme frem. Det hjalp også at trafikken i Hoi An var litt roligere enn i Hanoi.

Selv om man kunne komme til landsbyen ved å sykle over en bro, mente Tuan at det ikke var forsvarlig med barn. Derfor hadde han organisert en båt som skulle frakte oss over til landsbyen. Det ga oss en ekstra liten opplevelse og gjorde turen enda mer spennende.

Sykkelturen i landsbyen bød på utallige opplevelser og møter med de lokale innbyggerne, og vi fikk en varm velkomst overalt.

Et av våre første stopp var hos et eldre par som laget rispannekaker. Her fikk vi alle lov til å lage vår egen rispannekake, som vi til slutt spiste med deilig chili-dipp. Det var enkelt, men smakte himmelsk.

Etterpå besøkte vi et stort familietempel som hadde blitt større og større i løpet av mange generasjoner. Familietemplene finnes overalt i Vietnam, og forfedredyrkelse er meget viktig. Man tror nemlig at de avdødes ånder fortsatt har innflytelse på de levendes verden, og derfor er det viktig å holde åndene fornøyde ved å ære dem gjennom regelmessige seremonier.

Før vi dro tilbake til Hoi An besøkte vi også et par som levde av å veve matter i forskjellige størrelser. Disse mattene er det mange vietnamesere som sover på, for de er kjølige i den sterke varmen.

Paret var utrolig hyggelige, og barna fikk også prøve seg på å veve.

Tilbake i Hoi An gikk vi på oppdagelsesferd i den gamle bydelen sammen med guiden før vi hadde resten av dagen på egen hånd.

Gjør-det-selv og taubaner

På vår siste dag i Hoi An dro vi på en spennende utflukt til de imponerende Ba Na Hills.

Før vi kom så langt besøkte vi en av Hoi Ans lanterneverksteder, og der lærte vi å lage våre egne lanterner. Det var en morsom og kreativ start på dagen som alle syntes var hyggelig. De ansatte på verkstedet var veldig flinke til å veilede oss, og etter et par timer hadde vi laget hver vår vakre laterne som vi kunne ta med oss hjem,. Vi var litt bekymret for hvordan vi skulle få dem med i bagasjen, men som alltid hadde vietnameserne en smart løsning: lanternene kunne foldes sammen så de nesten ikke tok noen plass.

Etter en kjøretur på omtrent halvannen time sto vi ved foten av Ba Na Hills. Vi så de mange taubanene sveve over de frodige fjellene, og snart satt vi selv i en av dem på vei mot toppen. Selv om vi er vant til taubaner fra skiferiene våre, var denne opplevelsen noe helt spesielt. Å sveve over den grønne skogen og de brusende fossefallene var fantastisk, og det var utrolig å se hvordan man kunne bygge noe så spektakulært midt i de høye fjellene og den tette jungelen her.

Etter 20 minutter nådde vi toppen, og der fikk vi litt av en overraskelse. For der, i 1400 meters høyde, omgitt av fjell med jungel så langt øyet kunne se, fant vi en temapark med blant annet en fransk landsby, et japansk tehus og mange vakre blomsterhager. Det var også en fornøyelsespark der barna fikk prøve forskjellige attraksjoner.

Vi hadde spart det beste til slutt: den gyldne broen. Selv om den først sto ferdig i 2018, ser den ut som om den alltid har vært der, og broen ble raskt et ikonisk symbol for Vietnam. Selv om det begynte å regne litt, var det en fantastisk opplevelse. De gigantiske hendene som bar broen føltes som om de løftet oss opp til himmelen mens vi beundret den storslagne utsikten over fjellene og regnskogen.

Ho Chi Minh City

Etter enda en overnatting i Hoi An var det igjen tid til å reise videre.

Etter ca. en ltimes flytur fra Danang ankom vi Ho Chi Minh City – en helt ny del av Vietnam. Vi ble møtt av vår guide Tien på flyplassen, og siden det fortsatt var ganske tidlig på dagen, bestemte vi oss for å spise lunsj og ta en byrundtur før vi sjekket inn på hotellet.

Tien tok oss med rundt til byens mange kjente landemerker, bl.a. Gjenforeningspalasset og det flotte postkontoret, og han ga oss et godt innblikk i Ho Chi Minh Citys historie. Vi besøkte også et museum for krigsofre fra Vietnam-krigen, noe som var utrolig gripende og virkelig satte tankene i sving.

Vi avsluttet dagen med et besøk til en smuglerbunker fra krigen, en av de mange skjulte bunkerne i byens smug. Det var fascinerende å se hvordan de hadde vært skjult og brukt under krigen.

Resten av tiden i Ho Chi Minh City brukte vi til å utforske byen, besøke markedene og beundre den flotte arkitekturen. Ho Chi Minh City skilte seg fra Hanoi med sine brede gater og mer åpne rom, noe som gjorde det litt lettere å komme seg rundt.

Mekong-deltaet

På vår siste dag i Ho Chi Minh City dro vi på utflukt til Mekong-deltaet, noen timers kjøring fra byen. Mekong-deltaet, kjent som Vietnams “risbolle,” strekker seg over 40.500 kvadratkilometer.

Området er hjemsted for et utrolig rikt dyreliv og over 17 millioner mennesker som lever av deltaets ressurser.

Vi startet eventyret med en båttur ut i deltaet på en større båt, der vi stoppet ved en av de mange øyene i området. Her fikk vi servert en deilig lunsj med hjemmelagde vietnamesiske retter og nyfanget fisk fra Mekong-elven. Smakene var like fascinerende som landskapet rundt oss.

Etter lunsj tok vi en tur gjennom landsbyen, der vi så hvordan lokalbefolkningen levde sine daglige liv. Det var fascinerende å se de tradisjonelle husene på påler og de små hagene der innbyggerne dyrker sine egne grønnsaker.

Før vi vendte hjemover tok vi en mindre båt gjennom en av Mekong-deltaets utallige smale kanaler. Å gli stille gjennom de smale vannveiene, omgitt av tett vegetasjon, var en helt spesiell opplevelse. De høye palmene og tette mangrovene dannet en grønn tunnel der lyset speilte seg vakkert i vannet.

Det var en fantastisk dag med nærkontakt til naturen og dens mange underverker.

Fiskerlandsbyen i ørkenen

Vi avsluttet Vietnam-eventyret vårt i Mui Ne, og for oss var dettte det perfekte stedet å slappe av og fordøye alle inntrykkene vi hadde fått på reisen.

Selv om Vietnam er ett land, føltes det nesten som om vi hadde besøkt tre forskjellige land på grunn av de store avstandene og forskjellene mellom Nord-, Sentral- og Sør-Vietnam.

I Mui Ne boltret hele familien seg på de vakre sandstrendene, der vi kunne slappe av og lytte til bølgene. Hotellets store svømmebasseng var også en favoritt, spesielt når solen sto høyt på himmelen. Og om kvelden utforsket vi de lokale restaurantene og alle de deilige vietnamesiske rettene – her ble nyfanget fisk og skalldyr raskt en favoritt.

Vi tok også en tur til de røde sanddynene som Mui Ne er kjent for. Det var nesten som å være i en liten ørken, og det var gøy å løpe opp og ned de store sanddynene. Vi besøkte også fiskerlandsbyen, der hundrevis av fargerike fiskebåter var fortøyd. Det var fascinerende å se fiskerne komme inn med dagens fangst og oppleve den livlige atmosfæren i havnen.

Mui Ne var virkelig en fantastisk avslutning på reisen vår. På vår siste kveld så vi de lokale barna spille fotball på stranden mens solen gikk ned i horisonten.

Minner som forandrer oss for alltid

Vår reise i Vietnam var et fantastisk eventyr fullt av uforglemmelige øyeblikk! Vi fikk oppleve den store gleden det gir å møte utrolig varme og imøtekommende mennesker. Spesielt de lokale guidene sørget med sine kunnskaper og gjestfrihet for at vi følte oss trygge og velkomne på hele reisen.

Vi har fått minner for livet, og selv nå som vi er tilbake i vår egen hverdag, , er dette nå en hverdag som aldri blir helt den samme igjen. For det er nettopp det en reise gjør med oss: den setter sitt preg, den tilfører livet vårt nye perspektiver og den skaper minner som forandrer oss for alltid.

/Mira og Dino

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende