Reiseberetning fra Mexico: Lenes rejseminder

I 2015 var Lene i Mexico, og der opplevde hun bl.a. ”De dødes dag” og mange andre spennende severdigheter. Les mer nedenfor:

Det var Halloween den første dagen jeg tilbrakte i Mexico by, og jeg fikk allerede etter min første lille gåtur rundt hotellet inntrykk av at meksikanerne til gagns feirer slike begivenheter. Det var full fart i gatene, som vrimlet av skjeletter og spøkelser – faktisk var det ikke mange andre enn meg som ikke var malt og utkledd – og diverse gatearrangementer tiltrakk seg store folkemengder. På den videre reisen min i Mexico kunne jeg konstatere at dette er en befolkning som gjerne samles ute i gatene og plazaene, også uten at det finnes en spesiell anledning til det.

Mexico har en spennende historie med store sivilisasjoner som har etterlatt seg imponerende byggverk, og jeg besøkte tre av de store arkeologiske severdighetene på turen. Utenfor Mexico by ligger Teotihuacan, som ble oppført av aztekerne for rundt 2000 år siden. Enten man er historieinteressert eller ikke, vil man bli betatt av de enorme pyramidene som ligger her. Solens pyramide er den største i Meso-Amerika, og etter å ha klatret de mange trinnene til toppen av den 65 meter høye pyramiden, ble jeg belønnet med en helt fantastisk utsikt til de andre ruinene og til vulkanene i området.

Lenger sør i Mexico ligger ruinene etter mayaene. Her besøkte jeg først Palenque, der beliggenheten i jungelen gjør besøket til noe helt spesielt, ettersom scenariet med ruinene i de frodige og kuperte omgivelsene er fantastisk vakkert. Det siste besøket var ved Chichen Itza og var veldig interessant. Her får du virkelig et innblikk i mayaenes særdeles velutviklede viten om både arkitektur og astronomi. Det er utrolig imponerende hvordan bygningene er oppført og utformet nøyaktig i forhold til solens plassering og høyde på forskjellige tider av henholdsvis døgnet og året og dermed danner skygger som viser at ingenting er tilfeldig.

Alle mellomamerikanske byer av en viss størrelse har en «zocalo» – et sentrum med en koselig plaza, ofte foran byens katedral. Det er et svært hyggelig mål for en liten kveldstur, der man har muligheten til å oppleve lokalbefolkningen på det som for dem er en helt alminnelig kveld. Her rusler folk rundt og nyter de lune kveldene, mens barna leker på brede stier og de eldre sitter på benker og prater, side om side med kyssende kjærestepar. Fra transportable boder og gatekjøkken selges kokte maiskolber, fajitas og andre spesialiteter. San Cristóbal og Merida er to byer på denne reisen som har en svært hyggelig sentral plaza som jeg absolutt anbefaler at man besøker.

San Cristóbal ligger i høyden blant vakre, fjellrike omgivelser i Chiapas-provinsen. Det er en veldig flott by med vakker arkitektur fra kolonitiden, og jeg nøt dagene jeg tilbrakte i byen. Her i Chiapas-provinsen tilhører majoriteten den indianske befolkningen i Mexico, og det ser man tydelig. Mange går kledd i tradisjonelle klær, og markedene bugner av det fargerike håndverket deres, som f.eks. hengekøyer, vevde tepper, vesker, punger, keramikk, trefigurer og mye mer. Det er en kunst å kunne begrense seg, slik at man ikke drar hjem med overvekt i bagasjen, for her er det virkelig mange flotte ting.

«Dere skandinaver er født til å arbeide – vi meksikanere er født til å feire.» Dette sa guiden til meg på en av de første dagene i Mexico. Og med over 2000 årlige feiringer av større eller mindre art – nasjonalt og lokalt – er det sannsynligvis ganske mye sannhet i dette. Jeg var så heldig at jeg fikk delta på en av de større av disse, som feires over hele landet. Dia de los Muertos – eller direkte oversatt «De dødes dag» – er en årlig begivenhet i Mexico. Den 2. november feirer meksikanerne sine avdøde slektninger, som på denne dagen kommer på besøk fra det hinsidige og ønskes velkommen med festmiddager, blomster og musikk. Det feires både i hjemmene og på kirkegårdene.

Jeg var på utflukt fra San Cristóbal denne dagen og besøkte blant annet indianersamfunnet San Juan Chamula, hvor vi tok veien forbi kirkegården, og det var virkelig et vakkert skue. Gravene var vakkert dekorert med blomster, og der satt de pårørende og hygget seg med mat og drikke, mens musikere vandret fra gravsted til gravsted og spilte de avdødes favorittsanger. En rørende, men også pussig opplevelse, fordi det åpenbart var en festlig begivenhet med inntak av rikelige mengder alkohol, så stemningen var lettere opphøyet. Ikke det man ellers forbindes med et besøk på en kirkegård. En ting jeg herved også kan konstatere, er at meksikanerne ikke har hørt om stillferdige feiringer – her er det full fres og høyt volum! :-)

I tillegg til alle de programfestede opplevelsene på denne reisen, får man også se mye under transporten fra sted til sted. Her vil jeg spesielt trekke fram turen fra San Cristóbal de las Casa til Palenque. Naturen er fantastisk vakker, med lave skyer som henger mellom de frodige, grønne fjellsidene. Og der på fjellsidene og langs de svingete veiene, lever folk et primitivt liv i små, enkle hytter. Her får man se en annen side av Mexico. Kvinner med de yngste barna bundet opp på ryggen mens de feier, vasker eller lager mat foran hytta. Skitne, men bedårende småbarn med bare føtter som løper rundt mellom frittgående høns og andre husdyr. Og menn ute på markene eller på overbelastede mopeder i full fart gjennom gatene.

Disse utrolige opplevelsene avsluttes perfekt på Riviera Maya, nærmere bestemt i Playa del Carmen ved den karibiske kysten. Her får man all den avslapning og velvære som hjertet kan begjære. Her ligger det en vakker strand med herlig vann, det er massevis av shoppingmuligheter og ulike velværetilbud, samt restauranter, kafeer og barer for enhver smak. Det er det eksotiske Mexico for livsnytere – og jeg nøt det virkelig! :-)

Lene,

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende