Reiseberetning fra Sri Lanka: Perlen i Indiahavet

Nedenfor kan du lese et reisebrev fra Kirsten som besøkte Sri Lanka i september 2015.

Sri Lanka – ryktene er sanne

I lang tid har jeg lest om Sri Lanka, om den enestående kulturarven, den frodige naturen, de fantastiske krydderne, den imøtekommende befolkningen – og ikke minst de mange elefantene. Alle reiseskildringer forteller i entusiastiske ordelag om landet, og nå var tiden inne for selv å ta det hele i øyesyn. Venner har med drømmende blikk fortalt om reisene sine til Sri Lanka. Nå var det min tur til å dra av gårde og oppleve det hele med egne øyne.

Sri Lankas historie går langt tilbake. Allerede lenge før vår tidsregning hadde landet en høyt utviklet sivilisasjon med praktfulle byggverk. Slettene nord for høylandet heter Rajarata, og her ligger ruinbyen Anuradhapura, som står på UNESCOs verdensarvliste. Den var kongebyen og hovedstaden fra år 300 før vår tidsregning og fram til omkring år 1000. Ruinbyen dekker mange kvadratkilometer og er nesten ufattelig stor. Midt i det hele ligger antikkens tredje høyeste menneskeskapte byggverk, nemlig Jetavana Dagoba, som bare overgås av to pyramider i Giza i Egypt. En dagoba er Sri Lankas buddhistiske stupa, og denne er bygget av mer enn 90 millioner røde murstein! Sirlige grusstier leder til trappene, som fører deg opp til et 8 meter høyt fundament på ca. 230 000 m². Som ved alle religiøse og hellige steder i Sri Lanka, skal du ved foten av trappen ta av deg skoene og gå barbeint rundt i den imponerende dagobaen.

UNESCO har også utpekt Løveklippen ved Sigiriya som verdensarv. Løveklippen er urgammel, men rundt år 480 ble det bygget et imponerende citadell her, som selv etter dagens standard er et eksempel på utrolig ingeniørkunst. På toppen av klippen lå selve palasset, nedenfor klippen er det bygget en vannhage, litt lenger inne ligger steinhagen, og nærmest ligger terrassehagene. Det hele var omgitt av en vollgrav fylt med krokodiller, som delvis fortsatt eksisterer. Over 1200 trappetrinn fører til toppen av klippen, og noen av dem går langs en fullstendig loddrett klippeside. Underveis til toppen passerer du flere steder eldgamle grotter, der det er svært vakre kalkmalerier av grasiøse og vakre kvinner. Bildene var helt sikkert ment å skulle behage den kvinneglade kongen, som hadde et harem på 500 kvinner. Fra toppen av klippen er det en imponerende utsikt over det stort sett flate landskapet rundt. Klippen var uinntagelig, så dette var et perfekt sted å legge residensen til en upopulær konge som hadde tatt makten gjennom et kupp. Som turist blir du vekselvis målløs og full av «jøss»-ord etter hvert som alle detaljene og hele omfanget av dette fantastiske kongelige slottet går opp for deg.

Overalt er det grønt, og overalt er det vann. Kongerikene på Sri Lanka begynte å grave reservoarer allerede for nesten 3000 år siden, og særlig på slettene nord for høylandet vil du finne mange av dem. De er livgivende for naturen, og vannet kan ledes gjennom kanaler til rismarkene, så det har alltid vært en sikker matforsyning her.

Store områder er i siste halvdel av det 20. århundre utpekt som nasjonalparker; totalt er det 22. I lavlandet og på de nordlige slettene finner man for eksempel Yala nasjonalpark og Minneriya nasjonalpark, og her har dyr som elefanter, hjorter og leoparder gode vilkår. I det kjølige høylandet ligger teplantasjene, og de grønne rekkene av tebusker brytes fargemessig av plukkere i fargerike sarier.

I høylandet ligger det også en fantastisk nasjonalpark – Horton Plains. Når du vandrer den nesten 10 km lange turen rundt i parken, føler du deg virkelig hensatt til et annet land. Her vokser flere hundre år gammel rododendron, med stammer så tykke som lår. Tåkeskyene gir liv til mose og lav, som man ikke forventer å finne i et tropisk land!

Langs kystens gylne strender, ser du palmer overalt, og mange av dem er kokospalmer. Havet er varmt, og bølgene slår ustanselig mot kysten. Hvis det blir for mye av havets brus, kan du nyte livet ved hotellbassenget.

Maten er svært god og velsmakende. Den er veldig indiskinspirert, og krydder er viktig i matlagingen. Karri, kanel, kardemomme, spisskummen, nellik, muskat, pepper og saften fra frukter som sitron, appelsin og kokos brukes mye i maten og gir en fantastisk smak. Ris og grønnsaker er viktige ingrediensene i de fleste måltider, og du finner alt av kjøtt, men med en overvekt av kylling og biff. Prismessig er det ikke de helt store forskjellene fra restaurant til restaurant. Du finner mettende måltider (som i «nesten umulig å spise opp») for under 50 kroner inkl. drikkevarer. Det billigste jeg opplevde var en supergod «rice & curry» med kylling til 8 kroner på en liten lokal restaurant der de ikke var vant til turister – og det var nesten en opplevelse i seg selv. Og hvorfor?

Jo, fordi befolkningen er så smilende, imøtekommende og hjelpsom. Overalt blir du møtt med vennlige smil og interesserte spørsmål: Hvor kommer du fra? Hvor ligger det hen? Hvordan høres språket ditt ut? Vil du ta bilde av meg? Osv. osv. Dette gjaldt også på restauranten, der eieren fornøyd fortalte meg om sin lille butikk, og at hun også eide et lite hotell og med inntektene derfra hadde klart å sende datteren på universitetet. Både singalesere og tamiler går fargerikt kledd; spesielt kvinnenes sarier er veldig vakre og fargerike. Men når de går til de buddhistiske templene for å ofre eller be, går alle kledd helt i hvitt, og alle – menn, kvinner, barn, unge og gamle, turister og lokalbefolkning – går barfot når de kommer inn på tempelområdet.

Jeg syklet en tur på ca. 40 km gjennom små landsbyer og langs landeveier fra Aukana til Sigiriya, og overalt vinket folk til meg – fra skolebarn til mekanikeren som slo opp sveisemasken og sendte meg et nesten tannløst smil!

Sri Lanka kalles ofte for perlen i Indiahavet. Og denne sammenligningen kan jeg gjerne si meg enig i – ryktet om Sri Lanka er sant!

Kirsten,

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende