Pole, pole – en hyllest til guidene på Kilimanjaro

“Pole, pole” – sakte, sakte, sier de til oss mens de selv nærmest svever opp og ned fjellet som om tyngdekraften ikke gjelder for dem.

“Pole, pole”.

Vi går sakte – for vi har ikke noe annet valg.

Alle som bestiger Kilimanjaro har et flott støttemannskap med seg. Og det er dem vi vil hylle her.

Guiden som viser veien og sørger for at vi har det bra.

Bærerne som transporterer telt, mat, bord og stoler til neste leir.

Kokken som lager mat til oss, slik at vi har energi til å ta de neste tunge stegene.

Uten dem ville ingen av oss nå toppen.

En hverdag på fjellet

Hvis du har drømt om å bestige Kilimanjaro, har du sikkert også tenkt på de utfordringene du vil møte: den tynne luften, de endeløse stigningene og kampen for å sette én fot foran den andre. Men kanskje har du ikke tenkt på alle dem som gjør denne drømmen mulig – fjellets ekte helter: guidene og bærerne.

Mens vi strever oss oppover Machame, Lemosho eller en av de andre rutene på Kilimanjaro, skritt for skritt, er de allerede langt foran – med tunge bører på ryggen og opptatt av vår sikkerhet, mat og moral.

For oss er dette en opplevelse vi kanskje kun opplever en gang i livet. En utfordring vi kanskje har trent for i flere måneder.

For dem er det bare nok en arbeidsdag. De bestiger Kilimanjaro igjen og igjen, uke etter uke. De jobber under harde forhold, i brennende solskinn og snøvær, men de gjør det med en energi og dedikasjon det av og til er vanskelig å forstå. Noen av dem har kanskje nådd toppen – Uhuru Peak – flere hundre ganger, mens vi kjemper for å nå den bare én gang – og selv det er ikke en selvfølge.

Pole, pole

Vi beveger oss sakte, som foreskrevet: “Pole, pole” – sakte, sakte. Men selv i dette snegletempoet kan vi bli andpustne. Noen av oss sliter med høydesyke. Noen av oss mister appetitten og savner en god natts søvn. Hver dag blir vi mer slitne.

Samtidig ser vi guidene. De springer rundt mellom oss for å sjekke oksygenmetningen vår. Gi oss oppmuntrende ord og sørge for at vi drikker nok.

Og bærerne – maskinene på fjellet. De ønsker oss velkommen til neste leir med store smil og en velkomstsang, som om de ikke nettopp hadde løpt med 20 kg på ryggen fra forrige leir. Noen av dem løper til og med tilbake til oss etter å ha satt opp teltene, for å hjelpe oss litt nærmere dagens mål ved å bære den lille ryggsekken vår.

Det er umulig ikke å bli litt ydmyk når man ser en av de lokale jogge elegant forbi mens vi selv innimellom kjemper for å trekke pusten i den tynne luften.

Når bena sier stopp

Og når du tviler på deg selv. Når du nesten er der, men viljestyrken begynner å svikte, da er guidene igjen uunnværlige. De hjelper deg med å holde fokus på målet – Afrikas høyeste punkt og målet for denne reisen.

Kanskje er du uheldig. Kanskje når du ikke målet. Da er også guidene der for deg. De motiverer deg og de presser deg, men de passer på deg og vet når du ikke skal presses mer. Når pole pole ikke er godt nok.

Men når du når målet og den fantastiske utsikten over Afrikas topp, kan du være sikker på at de er de første som står klar til å gratulere deg. Til å hylle deg. Selv om det er vi som burde hylle dem.

En takk til fjellets mestre

Vi reiser hjem med bilder av oss selv på Uhuru Peak. Vi forteller historier om hvordan vi kjempet, men overvant utfordringene og (kanskje) nådde toppen.

Men vi kunne ikke gjort det alene.

De bærer ikke bare sekkene våre, men også mismotet vårt – og erstatter det med troen på at vi kan klare det.

Så takk til dere, Kilimanjaros ekte helter.

Takk for at dere hjelper oss med å oppfylle drømmen om å bestige Afrikas høyeste fjell. Og takk for at dere er der, også når det ikke lykkes.

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende

“Vårt team av bærere var helt fantastiske. Utrolig utholdende – de bar mat, telt, bord og alt annet vi trengte opp fjellet i et tempo vi andre ikke kunne følge med på. Og når vi nådde leiren, var alt satt opp, og vi ble mottatt med smil og sang. Det var både imponerende og utrolig motiverende.”

Sitat: Claus – vår CEO, som besteg Kilimanjaro i februar 2025.