Reiseberetning fra Botswana: En teltleir midt i bushen

I mai 2019 kom vår Afrika-ekspert Winnie tilbake til Okavango-deltaet etter å ha tilbrakt flere år med å utforske andre deler av Afrika.

Mitt aller første møte med Afrika var for 15 år siden, på en 14 dagers campingsafari i Botswana.

Jeg sov i et bitte lite telt midt i den ville naturen, overnattet på en ny leirplass nesten hver natt og toalettet var et hull i bakken. Én natt var det en hyene som tisset på teltet mitt, og når vi satt rundt bålet om kvelden fikk vi ofte besøk av nysgjerrige firbente vesener.

Jeg elsket det! Jeg var i en Afrika-boble i månedsvis etter at jeg kom hjem, og helt siden den gang har jeg elsket Afrika.

I de siste 15 årene har jeg vært så heldig å kunne bo på mange gode hoteller og lodger rundt omkring i verden. Nå er jeg også blitt 15 år eldre, og tanken på et lite telt uten toalett midt i et elefanttrekk er muligens ikke like attraktiv som den var den gangen.

Ikke desto mindre har jeg sagt ja til å dra på en tre dagers campingsafari i Botswanas Okavango-delta.

Det er mørkt når jeg kommer frem til leiren den første kvelden. Lanterner lyser opp leiren, og personalet tar imot meg med glade smil og tent bål. Jeg får tildelt teltet mitt. Forholdene har endret seg en del på disse 15 årene. Teltet er allerede reist, og utenfor henger det flere lanterner og viser vei.

Teltet er ca. 12 m2 stort, og feltsengen min er redd opp med både dyne og pute. Jeg kan stå inne i teltet, og det er også et lite garderobestativ og et nattbord her. Det er lite som minner om madrassen på bakken og soveposen for 15 år siden. En solcellelampe gir lys, og jeg får også min egen lommelykt. I den ene siden av teltet er det en liten ”dør”. Guiden viser meg det utendørs ”badet”. Over meg lyser stjernene helt klart. I en kraftig gren henger en stor bøtte med dusjhode under – det er dusjen min. På den andre siden av teltbadet er det et toalett over et hull i bakken – så her har jeg til og med mitt eget ”bush-toalett”. Hele badet er rammet inn av teltduk, så jeg er helt avskjermet og uforstyrret. Derfor kan jeg gjerne ta meg et glass vin til middagen selv om jeg må på toalettet i natt.

Jeg blir tilbudt en stol ved bålet, får et glass kjølig hvitvin i hånden (også en forbedring fra for 15 år siden) og lener meg tilbake. Stjernehimmelen er akkurat som jeg husker den. Uten kunstig lys er den enorm, og igjen merker jeg hvor glad jeg er i Botswana.

Maten var god for 15 år siden, og det er den ennå. Velsmakende og mettende – akkurat som den skal være når man er på safari. Trøtt og mett rusler jeg tilbake til teltet mitt, der jeg i beste Karen Blixen-stil vasker av meg reisestøvet i et lite fat med varmt vann utenfor teltet, før jeg krabber under den velluktende dynen og faller i søvn med det samme.

Klokken 04.00 er freden over.

En elefant er utrolig bråkete. Den lager trompetlyden, pruster og tramper som om det sto om livet. Jeg vet at jeg er 100 % trygg inne i teltet mitt, så jeg legger meg godt til rette med et stort smil om munnen og lurer på hva som foregår der ute. Kanskje er den sint på en annen elefant, eller kanskje det er en flokk løver som prøver å angripe? Innimellom blander lydene fra impalaene seg med elefantenes – og jeg mener også at jeg kan kjenne igjen hyenenes lyder. Etter en stund blir det stille, og jeg faller i søvn igjen.

Dagene i deltaet har sin egen rytme. Jeg blir vekket før soloppgang, får varmt vann i det lille fatet mitt så jeg kan vaske meg, spiser frokost og drar ut på game drive. Ved lunsjtid er jeg tilbake i leiren, der jeg spiser lunsj og tar meg en lur. Det ble jo litt lite søvn i natt på grunn av alle dyrelydene. Når jeg våkner, er dusjbøtten full av varmt vann, og jeg kan ta en deilig dusj under åpen himmel. Utenfor teltet mitt står det en stol og et lite bord, og her setter jeg meg for å tørke håret. Plutselig hører jeg høye lyder bak teltet mitt. Jeg ser bak meg, og der står det jammen en gigantisk elefant og river i et tre. Jeg får øyekontakt med personalet, og de giver meg ”thumbs up” – alt er bra, og jeg kan nyte synet og være helt trygg. Så da gjør jeg det og husker – som den gang for 15 år siden – hvorfor man bør sove i telt i Botswanas Okavango-delta.

Winnie,

TourCompass – Fra turist til eventyrreisende

Vil du lese mer fra Winnies tur til Botswana? Da kan du ta en titt på hennesmøte med Okavango.